Snart 50 år siden første fortøyningsjobb

Tekst og foto: Sveinung W. Jensen, Tellus Kommunikasjon

– Det er jo dette alt begynte med. Så oppdraget er veldig spesielt for oss, sier John W. Nilsen.

Som Arnfinns sønn har han for lengst overtatt ansvaret for familiebedriften. Det som startet som en strøjobb i Lundevågen er nesten 50 år senere en av Farsunds største private arbeidsplasser med rundt 100 ansatte.

– I dag er det kun oksidbåtene som trenger hjelp med trossene. I tillegg leverer vi taubåttjenester. Disse båtene trenger assistanse det siste stykket inn til kaia, sier Nilsen.

SELV OM FORTØYNINGSJOBBEN for Elkem startet i 1976, var det ikke før i 1982 at oppdraget ble formalisert.

– Elkem trengte et juridisk selskap som de kunne fakturere. Dermed etablerte min far Farsund Fortøyingsselskap AS. Det ble senere til FFS og så til Farmar, forteller John W. Nilsen.

Tidligere hadde man anløp med større oksidskip som gjerne hadde flere anløpshavner. Da ble lasten hentet fra Sør-Amerika og levert til flere av Elkems verk ­– gjerne Farsund, Mosjøen og på Island på samme turen.

I DAG KOMMER oksiden hovedsakelig fra Spania, og det kan gå en måned mellom hver gang oksidbåtene anløper Lundevågen. Oppdraget med å bistå disse båtene utgjør derfor en minimal del av Farmars totale omsetning.

– Fortøyningsjobben er likevel veldig viktig for oss. Den har bidratt til å gi oss mange tilsvarende oppdrag, sier Nilsen.

FOR FARMAR driver fortøyningsarbeid i stor skala. Blant annet for flytende FPSO-skip og rigger.

– Vi sitter på veldig mye fortøyningsutstyr. Vi har store ankere og enormt med kjetting. Hvis vi ble spurt om å fortøye en rigg i morgen, ville det være null problem. I tillegg til alt utstyret, har vi også nesten 50 års erfaring med fortøyningsarbeid, sier Nilsen.

SELVE FORTØYNINGEN av oksidbåtene er nokså enkel. Likevel kreves det årvåkenhet og nøyaktighet i arbeidet.

Med en av Farmars arbeidsbåter fraktes trossene fra båten bort til pullerter som ligger bortenfor selve kaiområdet. Arbeidets kompleksitet styres i hovedsak av hvordan været er, kommunikasjon med skipets besetning og los, samt propellstrøm fra skipet som fortøyes.

– I tillegg kan det fort bli krøll på trossene om man ikke har nødvendig opplæring, og da reduseres styrken på trossene ved at de gnager på hverandre, forklarer Nilsen.