– Farmars beredskap kan ikke bygge på dugnad

Tekst og foto: Sveinung W. Jensen, Tellus Kommunikasjon

– Vi kan ikke ha en slepebåtberedskap langs Sørlandskysten som er basert på frivillighet og dugnad, sier Nilsen.

Stortingsrepresentanten fra Fremskrittspartiet er tydelig etter besøket hos Farmar i Farsund. Sammen med ordfører Ingrid Williamsen og Toni Helvig, som er gruppeleder i Farsund Frp, fikk han se fartøyene, mannskapene og beredskapen som i dag utgjør en sentral del av sikkerheten langs en av landets mest værutsatte kyststrekninger.

I LUNDEVÅGEN ligger taubåtene som kan bli avgjørende dersom et skip mister fremdriften utenfor Lista, driver mot land eller trenger rask assistanse i Skagerrak.

Men ifølge Farmar finnes det i dag ingen statlig slepebåtberedskap på Sørlandskysten som dekker behovet nær kysten.

– Farmar er en viktig bedrift for Farsund og for hele Sørlandskysten. De gjør en enormt viktig innsats for å holde beredskapen intakt. Men Farmars beredskap kan ikke bygge på dugnad, sier Marius Arion Nilsen.

BESØKET HOS Farmar var et resultat av et Teams-møte i januar. Da ble stortingsrepresentanten orientert om situasjonen langs Sørlandskysten og utfordringene Farmar opplever når private taubåter i praksis blir en del av samfunnets beredskap, uten at det følger en fast beredskapsavtale med.

– Vi må ha en statlig tilstedeværelse og en statlig finger med i spillet. Det passerer enorme mengder eldre og sårbare fartøy forbi kysten vår. Farmar gjør en uvurderlig jobb, men det kan ikke være slik at staten forventer at denne kapasiteten bare skal være der, sier Nilsen, som ble intervjuet av både lokalavisen Lister og NRK Sørlandet på Farmar-basen i Lundevågen.

JOHN W. NILSEN, daglig leder i Farmar, peker på at statens slepeberedskap i dag håndteres gjennom Kystverket, som igjen har avtale med Kystvakten.

Denne beredskapen er først og fremst rettet mot større fartøy langt til havs, utenfor trafikkseparasjonssystemene. Langs Sørlandskysten er bildet et annet.

– Det er ingen statlig slepebåtberedskap på Sørlandskysten i dag. De statlige fartøyene forsøkes plassert strategisk, men det er ingen garanti for at kapasiteten er tilgjengelig når noe skjer, sier John W. Nilsen.

FREM TIL 2021 var en privat slepebåt knyttet til Kystverkets beredskap på Sørlandskysten gjennom en såkalt splitkontrakt. Den kunne jobbe kommersielt mellom Egersund og Risør, men måtte være tilgjengelig for Kystverket innen én time.

Avtalen ga en grunnkompensasjon som dekket mannskapskostnader, i tillegg til betaling ved oppdrag.

Farmar mener en tilsvarende modell bør vurderes på nytt.

– Dette er beredskap vi stiller gratis i dag. Vi tar ansvar, men det må også finnes rammevilkår som gjør at det er mulig å opprettholde denne kapasiteten over tid, sier John W. Nilsen.

LANGS SØRLANDSKYSTEN har bekymringen økt i takt med skipstrafikken gjennom Skagerrak. Mellom 10 og 15 fartøyer knyttet til den såkalte skyggeflåten passerer Lista i døgnet. I tillegg kommer ordinær tank-, last- og fiskertrafikk.

Dersom et fartøy får problemer, kan minutter og tilgjengelig slepekraft skille mellom kontroll og grunnstøting.

Marius Arion Nilsen mener nettopp dette gjør Farmars rolle så viktig.

– Det er ikke mange som Farmar i Norge. Når de har båter, kompetanse og mannskap som kan rykke ut, er det en ressurs samfunnet må ta vare på. Da må også staten stille opp med ordninger som gjør det mulig å ha denne beredskapen tilgjengelig, sier han.

Han varsler at han vil følge opp spørsmålene han tidligere har stilt regjeringen om taubåtberedskapen langs Sørlandskysten.

FRP VIL HA PÅ plass en løsning før nye statlige fartøy eventuelt kommer i drift.

– Nå satser man i praksis på at dette skal gå godt frem til nye marinefartøy kommer. Det kan ta flere år. Spørsmålet er om Farmars båter da skal ligge gratis og vente. Det mener jeg ikke er riktig, sier Toni Helvig.

Ordfører Ingrid Williamsen mener saken handler om både beredskap, næringsliv og naturvern.

– Når John Willy og Farmar setter flåten sin til disposisjon for staten, må de få betalt for det. Til slutt kan manglende beredskap gå ut over vår sårbare natur. Det er viktig at dette blir tatt tak i som en del av samfunnsberedskapen, sier Williamsen.

FARMAR-SJEFEN mener staten har flere muligheter dersom den vil sikre at private taubåter fortsatt kan være en del av beredskapen. Det kan skje gjennom kontrakter, kompensasjon for tilgjengelighet eller bedre rammevilkår for fartøy som faktisk står klare til å bistå.

– Det er mange måter å belønne oss på. Å gi oss rammevilkår på lik linje med offshorerederier og lasteskip er den enkleste måten å gjøre det på. Skip som er tilgjengelige for beredskap, kan kvalifisere for ordningen mot at de rapporterer ut og stiller kapasitet til rådighet, sier John W. Nilsen.