Farmar Aton i forskningens tjeneste

Tekst: Sveinung W. Jensen, Tellus Kommunikasjon

– Bedriftens erfaring med marine operasjoner gjorde at vi fikk den hjelpen vi trengte til å håndtere sensitiv instrumentering og å få sjøsatt dette som planlagt, sier Tove M. Gabrielsen.

Hun er professor ved Institutt for naturvitenskapelige fag ved UiA, og dessuten oppvokst og bosatt i Farsund.

FARMAR ATON ble benyttet i operasjonen. Kranbåten er utstyrt med dynamisk posisjonering (DP), som sørger for at den kan holde samme posisjon med å bruke egne propeller.

– Dette var veldig nyttig med tanke på å holde oss på posisjon under litt rufsete forhold, og forenklet jobben vår. I tillegg hadde båten et veldig dyktig mannskap om bord som bidro til at vi fikk satt ut observatoriet på en sikker og god måte, sier Gabrielsen.

I PROSJEKTET samarbeider UiA med UiT Norges arktiske universitet og Innakva LAB.

– Observatoriet inneholder måleinstrumenter som vil gi oss kontinuerlige data av parametere som temperatur, saltholdighet, strøm, algebiomasse og dyreplankton. Disse dataene vil kunne brukes til å validere oseanografiske modeller og til å kunne gi direkte data til grunnforskning og forvaltningen om kystmiljøet, forteller Gabrielsen.

UiA etablerte i 2019 en tidsseriestasjon i Farsunds skjærgård.

Gjennom månedlig prøvetaking undersøkes kystmiljøet for temperatur, saltholdighet og oksygen i vannsøylen. I tillegg tas vannprøver for å gjøre målinger av næringssalter, algebiomasse og artssammensetning av bakterieplankton, planteplankton og dyreplankton.

– HENSIKTEN med denne månedlige prøvetakingen er å undersøke sesongvariasjon og endringer mellom år og over tid i kystmiljøet og de minste organismene i kystøkosystemet, som representerer bunnen av det marine næringsnettet langs kysten, forklarer Gabrielsen, og legger til:

– Vi undersøker miljøpåvirkninger, som avrenning fra land og hvordan en slik økt tilførsel av næringssalter som nitrat og fosfat påvirker bla artssammensetningen av bunnen av den marine næringskjeden, og hvordan det påvirker algeoppblomstringer og algebiomasse. Vi undersøker også hvordan formørkingen av kystvannet, som vi observerer i norske fjorder om dagen, påvirker kystøkosystemene, forteller Gabrielsen.

PROSJEKTET har finansiering fra Sørlandets Kompetansefond, UiA og et Interreg-prosjekt.

– Det som er nytt nå, og som Farmar hjalp oss med, er at vi trenger mer kontinuerlige data for å studere og forstå kystmiljø og kystøkosystemer bedre. Dette er av interesse på grunnforskningsnivå og er også nødvendig for at det skal kunne drives en bærekraftig forvaltning av kysten, sier UiA-professoren, som er strålende fornøyd med hjelpen hun og prosjektgruppen fikk fra Farmar.

– Vi planlegger å bruke dem igjen ved utsetting og opphenting av riggen i årene fremover, sier Gabrielsen.